Reinsjakt

Det er småviltjakt jeg har drevet med, og har ikke erfaring fra hverken elg, rein eller andre klovdyr. Men via faren til Lena, Jon Reidar, som jakter både elg og rein dukket muligheten opp for ihvertfall å være med, for å få mer innsikt i reinsjakt og se om dette kunne være interessant. Jeg skulle være med Magne Stormyrengen og Jon Reidar til Lordalen i Lesja hvor to kalver låg tynt an. Vi overnattet i campingvogn, og hadde kort vei til terrenget. Etter frokost og kaffe bar det i vei oppover lia, forholdsvis bratt men man kunne jo ikke klage ennå. Ble nok verre hvis jeg fikk en reinskalv på ryggen.

Vi gikk noen timer uten å høre skudd, og når de fant en god plass å speide fra slo vi oss ned der og tok matpause. Det eneste vi hadde sett så langt var sau, fin kvit sau...
Vel, vi så ingen rein, bare andre jegere. De vi snakket med hadde heller ikke sett rein, og det virket som dalen var tom for rein. Vi bestemte oss derfor for å prøve Grønhø, på grensa mellom Vågå og Lesja. Jeg og Jon Reidar hadde sett rein der når vi kjørte til Lordalen kvelden før.


Som sagt så gjort, og neste dag var vi oppe grytidlig. Vi finner en fin plass i terrenget med utsikt over en dal, og fjellsidene rundt oss. Det er flere jegere rundt i terrenget og de kan bekrefte det vi har hørt dagen før, at det var mye rein der igår. I dag, når vi er der, er så og si alle forsvunnet. To streifdyr har riktignok blitt skutt på morgenen, men noen flokk er ikke å se. Vi ser slakteplassene etter flere dyr, men jeg er overrasket over hvor mye ravn det er i området likevel.
Vi har en fin plass å speide fra, men etter mange timer bestemmer vi oss for å flytte oss litt. Når vi kommer til den nye plassen ser Jon Reidar endelig en flokk. Men de er langt unna, og etter en liten stund blir det klart at de ikke kommer vår vei heller. Vi får ei uværsbyge over oss med torden, tåke litt regn og vind.

Vi ligger og ser på reinsflokken i kikkert og det er tydelig at de blir stresset av tordenskrallet. En interessant observasjon, og ganske uventa resultat. Trodde ikke rein reagerte på litt torden.
Det lakker og lir utpå kveld og vi begynner på nedoverturen. På andre sida av fjellet er det finvær. Vi stopper og ser etter flokken vi så langt unna oss tidligere. Vi finner de igjen i kikkerten, og kan se at jegere er i ferd med å snike seg innpå. Det er spennende å følge med på situasjonen men flokken går tett, og det tar litt tid før noen får skuddsjanse. Det løsnes et skudd men reinen klarer seg, og flokken fortsetter.
Vi kommer etterhvert ned til bilen igjen, der vi snakker med noen andre jegere. Det viser seg at reinen har vært i området vårt, men vi gikk ikke langt nok når vi flyttet plass siste gangen. Hadde vi gått til neste topp ville vi antageligvis sett de. Vi får høre neste dag at en flokk også hadde passert nedenfor der vi satt siste gangen, vi gikk litt for tidlig. Det er likevel ikke sikkert vi hadde rukket å få skuddsjanse på de, da det er skyteforbud etter kl 19.00. Det blir altså ingen uttelling på reinsjakta de dagene jeg er med. Et par uker seinere får jeg høre at Magne har skutt begge kalvene, samme dagen, i Lordalen. Da var jeg på jobb...